Innlegg

å lære av andre...

Mine medstudenter er oppfinnsomme, reflekterte, praktiske og kreative. Mange har lagt ut både lærerike, tankevekkende og provoserende innlegg. GODT JOBBET ALLE SAMMEN! Noen av dem har jeg også valgt å kommentere: Det første innlegget har en god ide til en god dokumentar, og fikk meg til å se litt annerledes på begrepet literacy. Kommentar til Literacy-innlegget hos Karen Linn Aunet.  Det andre innlegget handler om blogg, her fikk jeg en ide til å bruke blogg for å engasjere ut over klasserommet. Kommentar (til kommentar) til bruk av digitale verktøy og sosiale medier hos Guro Gimle. Det tredje innlegget handlet om bruk av digitale verktøy til tverrfaglighet og ved gjennomgang av nytt fagstoff.  Kommentar til bruk av digitale verktøy og sosiale medier hos Silje Rødseth. Det fjerde innlegget handlet om hvor fort vi blir gamle i læreryrket. Kanskje litt provoserende, men likevel sant. Kommentar til bruk av digitale verktøy og sosiale medier hos Monica Skaan

…et åpent vindu mot verden.

Bilde
Da jeg vokste opp mente de fleste, selv om det ikke var forskningsmessig bevist, at det var farlig å se for mye på TV. Foreldre advarte barna mot at de kunne få «firkanta øyne». Det var kanskje sagt litt i spøk, men TV var fremdeles forholdsvis nytt og ukjent. Folk var redde. Likevel likte folk å se på TV. Samtidig var de alle fleste skeptiske til om det var bare bra. I dag husker vi tilbake på uttalelser om «firkanta øyne» og ler. Likevel gjentar historien seg litt når det gjelder den rivende utviklingen innen mobil, internett og datateknologi. Folk er redde. Ungdommen kommer til å vokse opp i ensomhet, med fysisk styrke som 70-åringer og med kronisk søvnmangel. Nesten hver uke kan vi lese skremselspropaganda om mobil- og nettbruk, ironisk nok, på nettet. Datateknologien gir enorme muligheter, men presenterer også noen utfordringer. Spesielt for skolen. Marianne Hagelia kaller den informasjonen vi har lagret utenfor hjernen for en ekstern hukommelse (Hagelia, 2017, s12). Tidlig

Literacy - en forutsetning for å delta

Bilde
Nylig var jeg innom sentralstasjonen i Hamburg. På en av veggene hang denne plakaten (se under). Det fikk meg til å tenke på literacy. Unesco bruker følgende definisjon på literacy:  «Literacy is the ability to identify, understand, interpret, create, communicate and compute, using printed and written materials associated with varying contexts. Literacy involves a continuum of learning…»  (Fjørtoft, 2014, s.72).  Reklamen er en sammensatte tekst som forutsetter at jeg har språklige ferdigheter i engelsk og tysk. I tillegg forutsetter plakaten, kulturell, historisk, digital og multimodal kompetanse. I møte med denne reklamen, føler jeg meg ikke kompetent. Jeg kan nok engelsk og tysk til å forstå ordene. Jeg kan også gjette meg til at Tinder er det samme som på norsk. Utover dette har jeg lite eller ingen kunnskap. Jeg ender derfor opp med å undre meg over reklamen. Er den ment å være provoserende? Eller kanskje politisk? Eller er den bare en hyggelig påminning om at man kan finn

Hvorfor "Nye perspektiver på norskdidaktikk"?

«Jeg hater norsk». Uttalelsen kommer fra en elev som er frustrert over kjedelige timer og dårlige tilbakemeldinger. Denne eleven kunne vært meg. Jeg hatet også norsk. Spesielt hatet jeg stilboken min. Etter en runde med rettepennen så den ut som om noen hadde blødd utover sidene. Jeg hatet diktat. Jeg var ikke flink i rettskriving. Jeg hatet høytlesing. Jeg kan fremdeles kjenne knuten i magen og høre knisingen i klasserommet. Jeg likte ikke å lese, det gikk sakte og var kjedelig. Jeg hatet ordet litteratur. Litteratur var tykke bøker, triste skjebner og utførlige beskrivelser. Jeg hatet norsk. Så hvorfor velger en som meg å bli norsklærer? Jeg elsket å skrive. Jeg var glad i sanger og vers. På ungdomsskolen forelsket jeg meg i Peer Gynt. Jeg kan fremdeles Bukkerittet utenat. Ingen sa jeg måtte lære det. Jeg lærte det likevel, fordi det var moro. Jeg elsket diktene til Inger Hagerup og Jan Erik Vold. Det var ikke populært å like dikt på ungdomsskolen, så jeg leste i smug. Jeg elsk