Literacy - en forutsetning for å delta

Nylig var jeg innom sentralstasjonen i Hamburg. På en av veggene hang denne plakaten (se under). Det fikk meg til å tenke på literacy. Unesco bruker følgende definisjon på literacy: «Literacy is the ability to identify, understand, interpret, create, communicate and compute, using printed and written materials associated with varying contexts. Literacy involves a continuum of learning…» (Fjørtoft, 2014, s.72). 

Reklamen er en sammensatte tekst som forutsetter at jeg har språklige ferdigheter i engelsk og tysk. I tillegg forutsetter plakaten, kulturell, historisk, digital og multimodal kompetanse. I møte med denne reklamen, føler jeg meg ikke kompetent. Jeg kan nok engelsk og tysk til å forstå ordene. Jeg kan også gjette meg til at Tinder er det samme som på norsk. Utover dette har jeg lite eller ingen kunnskap. Jeg ender derfor opp med å undre meg over reklamen. Er den ment å være provoserende? Eller kanskje politisk? Eller er den bare en hyggelig påminning om at man kan finne seg en kjæreste på Tinder? Hvordan reagerer en gjennomsnittlig tysker på en reklame som denne? Hvordan burde jeg reagere? Hadde jeg innehatt literacy i denne situasjonen ville jeg visst det. Det minner meg på at språk ikke bare er ord, det er mye mer.

Definisjonen til Unesco over ser ut til å legge vekt på skriftlige kommunikasjonsformer, men Fjørtoft tolker literacy som «…å lese, skrive, lytte, tale og samtale i norskfaget» (Fjørtoft, 2014, s.72). Literacy er slik mye mer enn grunnleggende lese- og skriveopplæring. Det omhandler en kompetanse i bruk av språk som er sammensatt, omfattende og stadig pågående.

Dersom vi setter denne definisjonen til grunn, begynner barnets innøving av literacy så snart det er født. Gjennom primærdiskurser, barnets familie og dets umiddelbare miljø, øves barnet i bruk av språk. Den er preget av muntlig kommunikasjon og utgjør en språklig og sosial identitet (Fjørtoft, 2014). Videre møter barna språk utenfor nærmiljøet, gjennom skole og andre kommunikative nettverk, disse språkmøtene kalles sekundærdiskurser (ibid.) Teorien er at barnet gjennom primærdiskursene lærer seg holdninger, verdier, interaksjonsformer og perspektiver som senere kan styrke eller hemme barnet læring på skolen. Hva så med de barna der konteksten endres fullstendig mellom primærdiskurser og sekundærdiskurser?

Minoritetsspråklige barn og unge som kommer fra ikke-vestlige land til Norge i tidlig ungdomsår har ikke literacy i norsk. De står på startstreken. Likevel skal de så fort som mulig inn i en ordinær klasse i norsk skole. Ikke bare i norskfaget, men også i alle andre fag.

Å tilpasse språkopplæringen til disse elevene kan være svært utfordrende når man tar i betraktning literacybegrepet over. Elevene skal ikke bare lære seg norske bokstaver, ord og grammatikk. De skal ikke bare kunne lese og skrive på norsk. De skal i løpet av svært få år opparbeide seg tilstrekkelig literacy i norsk til å bli likeverdige samfunnsborgere i voksen alder. Til hjelp i dette arbeidet har Utdanningsdirektoratet gitt lærerne hjelpemidlet «Særskilt språkopplæring». Her beskrevet av Bare Egil (klikk på linken):

https://vimeo.com/121355905

I tillegg til at det kreves stor grad av literacy fra lærerens side for å forstå og sette seg inn i regelverket, trenges det god didaktisk innsikt for å kunne tilpasse opplæringen best mulig. 

Jeg jobber i videregående opplæring og har ved flere anledninger tatt imot elever med kort botid i Norge. Disse elevene kan ha rett til særskilt språkopplæring. Hovedmålet med denne opplæringen er å øke elevens literacy i norsk.

"Eleven har rett til særskilt språkopplæring inntil han eller hun har fått tilstrekkelige norskferdigheter til å følge den ordinære opplæringen i skolen" (Udir,2016).

Videre har elever med kort botid rett til egen læreplan i norsk. "Gjennom aktiv bruk av det norske språket innlemmes ungdom med kort botid i Norge i kultur og samfunnsliv".. .."Samtidig skal norskfaget utvikle elevenes språkkompetanse ut fra de evner, behov og språklige og kulturelle forutsetninger den enkelte har" (Udir, 2017).

Tilpasningene disse elevene får er knyttet til opplæring i norsk språk, men literacy er viktig for alle fag. Det er kanskje norsklæreren i samarbeid med kontaktlærer og skoleledelse som administrerer tiltakene. Opplæringen må imidlertid sees i sammenheng. Literacydelen av norskfaget er her en avgjørende suksessfaktor for hele skolegangen. En av ressursene skolen og lærerne kan bruke i dette arbeidet er språkløypene som er utviklet av lesesenteret i Stavanger: https://sprakloyper.uis.no/

Kilder:

Fjørtoft, H. (2014). Norskdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget.

Lesesenteret Språkløypene. https://sprakloyper.uis.no/ (Lastet ned: 10.02. 2019).

Utdanningsdirektoratet Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge – videregående opplæring (NOR9-03) https://www.udir.no/kl06/NOR9-03/Hele/Komplett_visning (Lastet ned: 10.02.2017)

Utdanningsdirektoratet (20.05.2016) Har eleven rett til særskilt språkopplæring? https://www.udir.no/laring-og-trivsel/minoritetsspraklige/regleverk-som-gjelder-spesielt-for-minoritetsspraklige/sarskilt-sprakopplaring/Hva-betyr-retten-til-sarskilt-sprakopplaring/